Er det håp for denne blusen?

Blandt verdens veldig små tragedier rangerer en ødelagt ynglingsbluse ganske høyt.

Jeg har en svakhet for silkebluser. De gjør det enkelt å være litt velkledd, de er behagelig å ha på, lure å ha med på reise fordi de tar utrolig liten plass og krøller lite i bagen.

Men silkebluser er ofte skjøre. Det er baksiden av silkeblusemedaljen.

Så når en bluse har vært brukt, vasket, og brukt igjen mange ganger, kan den rett og slett være utslitt.

Å lappe en bluse

Der stoffet blir utfordret, for ekesempel under et erme eller i sømmene i ryggen, kan det ryke etter flittig bruk. Jeg har hatt et par av disse små ulykkene i det siste. Et par bluser har ligget i en skuff med hull både her og der. Jeg har ikke hatt hjerte til å gi dem opp.

Er det mulig å reparere en skjør silkebluse, det var spørsmålet?

Den mønstrete blusen hadde fått et hull under armen. Her fant jeg stoff til en liten lapp ved å fjerne en sløyfe på blusen og brukte stoffet fra den. Hadde det ikke vært for sløyfen, kunne jeg brukt litt stoff fra beslaget på innsiden av kragen, for eksempel.

 Med dobbel viselin strøk jeg lappen på, før jeg sydde rundt for at den skulle sitte.

Tett – og godt nok under en arm.

Langt fra fagmessig standard på dette arbeidet, men for meg duger reperasjonen. (Stor fordel med kaotisk mønser, da er det lettere å sjule en lapp.)

Bundet sammen med bånd

Den tynne grå blusen hadde revnet i sømmene i ryggen. Vanskelig å få sydd en ny søm pent, synes jeg.

Silkebånd over sømmene ble løsningen.

En syvenninne foreslo å sy bånd over sømmene. Det ble løsningen her.

Jeg fant et bånd som passet godt til gråfargen og sydde det rett og slett over de lurvete sømmene.

Må si jeg synes blusen fikk seg et løft!

God som ny: Nye silkebånd skjuler sprukne sømmer i ryggen.

Har du et godt reperasjonstips, vis det fram med en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Finn en bok og lag knagg av den.

Eller kanskje du ikke vil spandere favorittboka? Kanskje du har en bok du liker coveret på, men ikke synes noe spesielt om innholdet? Kanskje du har to eks av samme boka, og kan spandere den ene?

Denne bok-knaggen har jeg kjøpt, men du lager enkelt en slik selv. Dette er en bok med lite format, så knaggrekken er ikke spesielt stor, men du kan selvsagt velge den en stor bildebok med en fint cover.

Det finnes mange forskjellige knaggtyper. Her er brukt fire enkle, litt sekstitallsaktige.

Små knagger passer til lette ting som smykker, nøkler, lette barnevesker osv. Husk å velge størrelse på knaggene som står i forhold til størrelsen på boka.

Du kan lage slike huller for å henge opp bokknaggen, eller du kan lage deg et annet feste f eks bak på boka. Men disse er lette å bruke.

Du bolter knaggene gjennom hele boka, så holder de godt. Husk du må også lage oppheng, så du får hengt knaggen på veggen. Du kan lage to huller gjennom boka, som her, eller du kan feste oppheng bak på boka.

Morsom ide som kan bli til utrolig mange forskjellige knagger. Kokebok til grytekluter og kjøkkenhåndkle, barnebøker til barnerommet, osv. Det er bare til å grave i hylla eller gamle esker, og kjøpe inn knagger.

Har du andre gode tips, send dem gjerne oss på handarbeiden@aftenbladet.no.

Janne

Og slik ser den ut forfra.

Et nydelig lite tre til å henge lyktene på, støpt i en blomsterpotte.

Nå når kveldene blir mørkere vil et lyktetre som dette skape godstemning ved uteplassen.

Denne ideen støtte jeg på da jeg besøkte min venninne Elin på hytta i Forsand her en solskinnsdag.

Elin sin svigermor, Inger Sivertsen, er helt tydelig en kreativ dame. Hun har laget dette nydelige treet som hun henger lykter i.

Kjempefint, synes jeg.

Stjel ideen

Inger forteller hvordan hun gjorde det og du kan stjele ideen:

«Jeg tok en vanlig blomsterpotte, la litt plast over hullene i bunnen og fylte den med sement. En grein fra et epletre ble satt nedi. Mens sementen tørket, støttet jeg greinen mot en stol for at den skulle bli stående rett.»

Her ser du hvordan den kraftige greina er stukket ned i sementen, og der står den støtt når sementen er tørket.

Dette høres jo ovkommelig ut.

Dette trenger du:

Det du trenger er altså en blomsterpotte, litt sement og en fin grein.

Det bør vi klare! Og resultatet er jo, som du ser, superfint.

Ideen kan jo brukes til både store og små trær, som kan pynte opp inne eller ute, tenker jeg.

Så her er det byggevaren som gjelder framfor stoffbutikken. Lykter til å henge på greinene er jeg sikker på du kan finne i hver eneste interiørbutikk, hvis du ikke har noen i skapet allerede.

Så nå kan høstmørket bare komme.

Anja

Jeg har litt å gå på når det gjelder orden i sysakene.

Syskrin. Kjenn litt på ordet! Det er noe litt høytidelig over det. Et eget skrin til sysakene, det indikerer at sying er alvor – det er ikke noe tullegreier vi bare driver med når vi ikke har noe annet å gjøre.

Syskrinet bør helts være ryddig. De er ikke for ingenting at det er blitt et eget uttyrkk. Å ha orden i sysakene er en bra ting. Ikke å ha orden i de samme sakene, er slett ikke bra – og det gjelder enten det er snakk om trådsneller eller andre forhold i livet.

Snellefloker

Men det er ikke så enkelt å ha orden i disse sysakene, må jeg si.

Mine trådsneller slenger rundt i en blå plastboks fra Ikea. Av og til rydder jeg litt, men brått er det like rotete gjen. Trådene floker seg inn i hverandre og så har du det gående.

Her er det virkelig fine syskrinet som onkel Tore har snekret.

Heldigvis har jeg et riktig fint gammelt syskrin som pappa sin onkel, onkel Tore, en gang snekret til min farmor. Det er et superfint skrin, et sånt i tre etasjer som du kan åpne opp og dra ut.

Onkel Tores syskrin

Jeg liker skrinet, både fordi det har en historie i min familie og fordi det viser at sysaker hadde en betydning. Men jeg er like fullt dårlig til å holde orden i det.

Da jeg var liten, syntes jeg alltid det var spennende å dra ut etasjene i syskrinet hos farmor.

Onkel Tores syskrin er blitt litt slitt med årene, men det står likevel fint på min hylle. Og det rommer mye; strikk, bånd, knapper og nåler. Da jeg arvet det etter farmor lå også noen gammeldagse flate barberblad oppi. De brukte hun som sprettekniv, tror jeg.

Trådhylle

Min venninne Elisabeth har en lur innretning: En trådhylle. Den henger over sybordet hennes og der står trådsnellene på rekke og rad, uten at de floker seg inn i hverandre, lett tilgjengelig – og dekorativt.

Elisabeths trådhylle holder orden på snellene – og pynter opp.

Elisabeth sin hyller er i tre etasjer og ca. en meter bred og en halv meter høy. Den er snekret av en ramme med smale hyller. Spikre er satt i hyllene. De er det bare å tre trådsnellene ned på, så står de fint og stødig.

Syskrin som åpner seg

Så er det Trine, da. Hun har det mest fantastiske lille syskrinet som moren hennes har laget. Det er i nydelig patchwork og er en overraskelse å åpne.

Trines syskrin er sydd i patchwork – og er en glede å åpne.

Når Trine åpner sitt syskrin folder det seg nemlig ut og åpenbarer hele innholdet. En tråd holder det samlet, men når den løsner rommer syskrinet mye mer enn man skulle tro.

Syskrinet med det rare i. Det folder seg ut når lokket tas av.

Men samme hvor fint syskrin du har, koker det likevel ned til at du må holde orden i det helt selv.

Hvordan holder du orden i sysakene dine? Har du gode tips og ideer, er vi glade for å høre fra deg. Send en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

God og varm rundt skuldrene med denne halsen.

En kald skulder, er det ingen som vil ha. Verken i overført eller konkret betydning. Her er løsningen for å unngå den fysiske varianten.

Strikk deg en hals, eller skuldervarmer, slik vår Aftenblad-kollega Olaug Gulland har gjort.

Slik gjør du:

Du trenger to nøster, av for eksempel Puno Metallic fra Rauma eller Eskimo fra Drops. Strikk på rundpinne, nummer 6.

Her er Olaug sin oppskrift:

Legg opp 120 m på pinne nr 6. Strikk 2 omganger  en rett og 2 vrang. Fell 15 masker på første omgang med glattstrikk ved å strikke hver 8. og 9. maske sammen.

Fortsett med glattstrikk. Når arbeidet måler 7 cm strikkes hver 8. og 9. maske sammen. Fortsett til arbeidet måler 11 cm. Strikk hver 7. og 8. maske sammen. Fortsett til arbeidet måler 16 cm. strikk hver 6. og 7. maske sammen. Fortsett med glattstrikk til arbeidet måler ca 28 cm.

Strikk så vrangbord, eller halsen, slik: 1 rett og 2 vrang til den er ca 12 cm. Siste omgangen FØR felling strikkes 1 maske rett og de to vrange maskene vrangt sammen. Fell av siste omgangen med rett over rrett og vrang over vrang. Husk å felle av løst.

Damp forsiktig for å rette ut kanten nederst ellers vil den lett rulle opp.

- Lykke til, sier Olaug.

En mørkeblå variant med en knapp.

Olaug har også strikket en blå skuldervarmer. Til den har hun brukt garnet Eskimo fra Drops. Den fine knappen pynter opp og holder halsen litt mer samlet. Smart og dekorativt.

Veldig fin, og veldig lun. Håndarbeiden har tidligere gitt deg en oppskrift på en rask og enkel strikkelue. Den finner du her. http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/06/strikk-en-lue-pa-to-timer/

Anja

Selveste Mona Lisa – i korssting

Selvsagt er det moter innen håndarbeid også. Bare tenk på de heklede dorulldukkene og de broderte bilputene. Det er bølger i hva som er hot å lage selv, hva som er ansett som dekorativt og fint og hva som er skikkelig ute.

En glemt kunst?

Jeg er redd for at dagens tema i Håndarbeiden er litt ute for tiden. Naturtro, broderte bilder. Hvor er det blitt av denne hobbyen? Er det i det hele tatt noen som driver med dette lenger?

På en bruktbutikk fikk jeg nylig øye på selveste Mona Lisa, brodert i korssting. Broderieet var til forveksling likt det verdensberømte maleriet av Leonardo Da Vinci.

Orginalen: maleri-versjonen av Mona Lisa.

Med mitt utålmodige vesen, lar jeg meg alltid imponere over håndarbeid som krever det jeg selv har lite av, menlig tålmodighet. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe som krever mer av akkurat det enn å sette i gang med å brodere Mona Lisa. Jeg lurer fremdeles på om 500 kroner på Gjenbruken ville vært et godt kjøp.

Barokkdame på hytteveggen

Men nå har det seg sånn at jeg har overtatt en hytte, inkludert et par store korsstingsbilder. Dermed er behovet stort sett dekket.

En dansende barokkdame, møysommelig brodert.

De møysommelig broderte bildene hvor tusenvis av sting, nøyaktig sydd i akkurat den riktige fargen, skal bli hengende på stueveggen på hytten. Og det er kanskje på hyttene disse bildene henger. En annen familiehytte jeg nettopp besøkte hadde nemlig også korsstingsbilder over sofaen.

Sy naturen inn på stueveggen.

I mitt eget bardomshjem henger en oldemors broderte alfabet. Det var håndarbeid i skolen i hennes barndom. Riktig nydelig er det, og igjen – imponerende tålmodig gjort, ikke minst av en skolejente.

Geriljabroderi

Broderitradisjonen lever den? Et utslag av den er såkalt geriljabroderi. Søk på det på nettet og du vil få masse treff. Sjangeren bygger på tradisjonell korsstingssøm, men budskapet er et annet. Se selv! Og setter du deg ned under lampen med et lite broderi, vil vi i Håndarbeiden gjere se det.

Jente med gitar, brodert i korssting.

Send oss ditt broderi handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

PS! Vi har skrevet om mye mer flere tradisjonsrikt håndarbeid her på Håndarbeiden. Ta en titt på disse innleggene fra tidligere og la deg inspirere.

Retro-hekling: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/16/nydelig-retro-hekling/

Kniplinger: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/10/heimeknipla-kniplingskant/

Pannelin: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/05/na-skal-det-vaere-hodeplagg-til-bunaden/

Bunadsroderi- og strikk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/13/hvis-bunaden-blir-for-kald-pa-17-mai/

Hardangersøm: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/01/farmors-hardangersom-i-glass-og-ramme/

Kledde kleshengere: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/mormors-kledde-kleshengere/

Jeg er fan av forkle, Litt 50-talls, kanskje, men sykt praktisk.

Da min mamma hadde håndarbeid, var forkle noe av det første jentene måtte sy. Meningen dengang var at de skulle trenge det i sin framtididge karriere som gode husmødre.

Praktisk for alle kokker

Forkle er ikke pensum på håndarbeiden lenger, men det er like praktsik som, både for husmødre og husfedre.

Å sy et forkje er fort gjort, du kan bruke alle slags restestoffer eller kanskje voksduk, om du ser for deg skikkelig sølete koking framover.

Ja, du ser det for deg. Spruten treffer forkle, ikke genseren. Det er det smarte med forkle.

Det er fint å ha et par hengende på kjøkkenet hjemme, gjerne i litt ulike størrelser, og det er fint som en gave.

Tosidig forkle

Mammas forkle var litt mer avansert enn dette, men jeg liker denne enkle modellen.

Trikser her er å sy et forkle som kan brukes på begge sider. Det blir litt mer stødig og det gjør ikke noe om den ene siden får en flekk. Du kan koke videre på presentabelt vis på andre siden også før du hiver det til vask.

Du kan bruke samme stoff på begge sider, eller som jeg har gjort her, sy forkle ditt av to forskjellige stoffer.

Orange med fugler på den ene siden, orange med blomster på den andre.

Fargerikt eller diskret, det velger du selvsagt selv.

Svarte striper på den ene siden, naturfaarget lin på den andre siden.

Dette trenger du:

To stoffstykker, klipt som skissen  under (mål ca. 60 x 85 cm)

Bånd til å knytte rundt livet og rundt halsen, ca. 180 cm.

Slik gjør du det:

Klipp to like store stoffstykker (se skissen under).

Det er enkelt å tilpasse størrelsen til en lang, en kort, en tynn, en tykk kokk. Målene under er en normal voksenstørrelse.

Legg stoffene rette mot rette. Pass på å legg båndene som skal rundt livet mellom stoffene, slik at du syr de fast på rett sted samtidig som du syr de to stykkene sammen. (Du kan selvsagt sy båndene på etterpå, hvis du psyker ut av dette).

Begynn oppe ved «smekken» og sy rundt på vrangen. La det være igjen en åpning i toppen av smekken.

Denne åpningen skal du nå vrenge forkle gjennom slik at du får retten ut på begge sider. Hvis du har konsentrert deg godt, er også de to båndene til å knytte rundt livet nå sydd fast på rett sted.

Nå må du sy fast båndet rundt halsen. Tilpass gjerne lengden på dette, slik at du får det greit over hodet uten at forklet henger for løst.

Legg båndet inn, brett inn en fald og sy igjen toppen av smekken. Fortsett sømmen som en stikning rundt hele forklet.

Hvis du nå stryker det en omgang, er du klar for koking – helt uten fare for søl på klærne.

En slags skisse, med mål i cm. Og det blir finere i stoff enn på papir.

Det er ganske praktisk med forkle av voksduk også. Som dette.

Du kan sette på lommer. En stor eller to små som her.

Har du et enkelt sypprosjekt du vil dele, ta gjerne kotant med oss på handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Andre enkle syprosjekter fra Håndarbeiden finner du her:

Enkel genser/kjole: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/

Veske av voksduk: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/

Håndklegenser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/

Stoffsylinder: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/23/sy-en-sylider/

Stoffposer til truser og sokker: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/28/toyposer-til-sokker-truser-og-na-ogsa-bunadsskjorten/

Pyte av en gammel skjort: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/puter-av-fine-skjorte-og-myke-genser/

Sy noe fint av fotoprint: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/27/sy-hva-du-vil-med-bilde-pa/

Bloggeren Mrs. Hardy, Manuela Hardy deler ideer.

Håndarbeiden er helt sikker på at iveren og interessen for håndarbeid er kjempestor rundt i de tusen hjem. Og nå er det høysesong for å finne fram strikketøy, heklekrog, symaskin og alt annet puslerier.

Høsten innbyr til inneaktiviteter, i godstolen eller ved arbeidsbordet foregår det nå mye produksjon av saker og ting.

Mange kan la strikkepinnene gå samtidig som praten og selskapet går sin gang, men for mange av oss er håndarbeid noe vi sysler med alene.

Gjør det sammen!

Derfor er det så gøy at responsen er knallgod på Aftenbladets invitasjon til workshop med bloggeren Manuela Hardy.

Da Aftenblad-kollega Anne Kristin Aanestad kom på ideen om å tilby Aftenblad-leserne en søndag med henne, var responsen overveldende. I løpet av få dager var workshopene fullbooket.

Dette skriver Anne Kristin om arrangementet:

«D.I.Y. (Do It Yourself) betyr å lage, modifisere eller reparere noe selv, uten hjelp av profesjonelle. På Youtube finnes utallige videoer med tips om hvordan man kan lage forskjellige ting selv. På godt norsk betyr dette «gjør det selv», og dette er en stor trend innen interiør for tiden.

33 år gamle Manuela Hardy står bak interiørbloggen Mrs. Hardy. Hun er utdannet arkitekt og bor i Sandnes sammen med mann og barn. I tillegg til arkitektur er hun opptatt av kunst, design, foto og D.I.Y. (Do it yourself). Hun bl.a. snekrer, maler og støper flotte ting som hun bruker til å pynte opp hjemme, og hun legger ut bilder av kreasjonene på bloggen til inspirasjon for andre. Sjekk bloggen hennes: www.mrs-hardy.com

Interiørblogger Manuela Hardy skal holde workshop for Aftenblad-lesere.

Selv synes jeg det ser veldig morsomt ut å lage ting selv, men så er det dette med å komme i gang. Hva må jeg kjøpe av materialer? Hva gjør jeg hvis jeg står fast? Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne få litt hjelp. Dessuten er det mye hyggeligere å gjøre noe sammen med andre! Da blir det litt sosialt samtidig som man får vært kreativ. Forhåpentligvis blir resultatet noe som kan pynte opp hjemme, eller kanskje det kan gis vekk som en gave? Hva er vel mer omtenksomt og personlig enn en gave man har laget med sine egne hender? Når man har laget noe selv får det jo også en tilleggsverdi, og det føles meningsfylt å skape noe i stedet for å kjøpe alt i butikken.

Da jeg fant ut at interiørbloggeren Manuela Hardy (http://www.mrs-hardy.com/) faktisk bor i Sandnes, fikk jeg en idé. Hvorfor ikke invitere henne til å holde en workshop for leserne våre? Manuela ville gjerne holde kurset for oss, Panduro har sponset oss med materialer, min kollega Olaug skal bake en kake, og selv skal jeg gjøre mitt beste for å gjøre dette til en hyggelig og produktiv søndag for alle sammen.

Julekuler av bølgepapp er en av ideene Manuela deler.

Søndag skal vi holde den første av to workshoper hvor deltakerne får mulighet til å lage bl.a. et bilde i 30x30cm, et stempel med eget design, julekuler av bølgepapp og en lysestake av gips. Gips kan erstattes med betong for et røffere uttrykk, det trenger bare litt lenger tid for å tørke.

Jeg tror vi som arrangerer dette gleder oss minst like mye som deltakerne. Dette er første gang vi gjør dette, men vi håper å få til flere workshoper i fremtiden.»

Søndag 27. oktober og 9. november skal Manuela Hardy holde workshop for påmeldte Aftenblad-lesere.

Hvis dette blir en suksess, kan jeg godt tenke meg at Anne Kristin vil invitere Aftenblad-lesere til flere lignende arrangementer framover.

Har du ideer til hva du vil komme sammen og lære og bli inspirert til å lage, er det bare å ta kontakt med handarbeiden@aftenbladet.no eller anne.kristin.aanestad@aftenbladet.no

Strikkekafeer eller syforeninger som syr

Jeg er heldigvis så heldig å ha en syforening som faktisk syr. Det er knallkjekt og noe jeg oppfordrer andre til å skaffe seg. Min syforening, Sy som vinden, kan du lese mer om her: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/08/skaff-deg-en-syforening-som-faktisk-syr/

Flere steder arrangeres det også strikkekafeer jevnlig. Her kommer folk sammen og strikker. Det høres også gøy ut.

Hvis du ikke skal workshop, men har lyst til å lage noe finner du kanskje inspirasjon disse smakebitene fra Håndarbeiden:

Ta en titt på disse tidligere innleggene:

Interiør-ting og tang:

Lyktetre av eplegrein: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/07/lyktetre-av-en-eplegrein/

Boka blir knagg: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/01/lag-knagg-av-favorittboka-di/

Fra duk til bilde: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/01/farmors-hardangersom-i-glass-og-ramme/

Perler blir ordbilde: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/nar-perler-pa-en-snor-blir-ord/

Knaggrekke av drivved: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/finn-knaggrekken-i-fjaera/

Små pyntegreier:

Armbånd: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/litt-vintage-litt-arv-litt-nytt-armband-2/

Blomt i kragen: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/18/la-det-blomstre-og-sy-en-pynteblomst/

89 kroner er ikke så mye. Derfor er en skinnbukse fra Fretex et røverkjøp.

Dette synes jeg er et så godt tips at jeg nesten ikke vil dele det. Men ok, på Håndarbeiden deler vi alt!

Skinn er et fantastisk materiale. Det er gøy å lage ting av, det er slitesterkt, moderne og kult. Men det er ikke så lett å få tak i godt skinn, uten at det flår deg.

Men altså; Fretex og andre bruktbutikker er gullgruver for så mangt, ikke minst hvis du leter etter skinn. Her er det stort utvalg i skinn i alle slags farger og kvaliteter, hvis du greier å se på de ofte snodige plaggene som interessant råstoff.

Stygg bukse – lekkert skinn

Jeg var som snarest innom Fretex i Stavanger sentrum her om dagen. Der hang en skinnbukse jeg aldri verken kunne eller ville brukt. Men skinnet var lekkert, i en nydelig gylden farge, mykt og med akkurat den fine patinaen skinn kan få etter å ha vært i bruk.

Pris: 89 kroner. Solgt!

Alt dette, av en bukse!

Her er skrytebildet! Buksen (som jeg dessverre glemte å ta før-bilde av) er nå blitt til en sofapute, to små vesker, en stor potemonnee og en sminkepung (too bee).

Klipp opp, brett ut

Jeg begynte med puten. Den krever de største stykkene av skinnet, ca. 40 X 40 cm. Jeg klippet opp sømmen på innsiden av buksebeina og fikk da to store skinnstykker. Klipp av linning og fôr, hvis dette er i veien (men vær obs så du ikke klipper vekk noe som kan bli en stilig del av noe annet du vil lage).

Det er enkelt å sy i skinn, så lenge det ikke er alt for tykt for symaskinen din. Pass på at du har skinn-nål i maskinen, så går det som en lek.

Skinn rakner ikke og det er bare bra om det er litt røfft i kanten. Det eneste du må passe på er at skinnet har en litt lei tendens til å skli, så det kan hende du må dra litt i arbeidet ditt mens du syr.

Men blir det litt skeivt, kan du bare klippe kanten rett etterpå.

Skinnputen er myk og god i sofaen.

Puten ble fin, synes jeg, og gløder litt i den mørke sofaen.

Men det var fremdeles masse flott skinn igjen. Jeg tenkte jeg ville sy noen vesker.

En veske, med røff glidelås og hank.

Av et buksebein sydde jeg en veske, med glidelås og hank.

En potemonnee med knapper og fôr.

Her er en potemonnee, med knapper til lukking. Det er en god idè å fôre skinntingene dine. Da blir det litt mer luksus over det hele.

Før bukselomme, nå en liten veske.

Her er de gamle bukselommene sydd igjen og leggene som var i livet på buksen blir folder på denne lille vesken.

Det er nok skinn igjen til en sminkepung og et par små potemonneer. Så her er det fortsatt mer å hente.

Bedre håndarbeidsutbytte av 89 kroner skal du lete lenge etter…

Sant slagord fra Fretex.

Har du gode skinntips, eller andre håndarbeidstips du vil dele. Send oss en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Her finner du flere skinn- og gjenbruksprosjekter fra Håndarbeiden. Sjekk ut!

Flere skinnputer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/

Tepper av gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/

Gamle filleryer blir puter: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/05/01/hageputer-av-gamle-filleryer/

Putetrekk av bruktfunn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/20/sy-putetrekk-av-gamle-stoffer/

Hm. Til jul, ja. Da skal jeg jammen lage noe selv.

Hva skal jeg gi til jul?

Ganske aktuelt spørsmål, og ikke alltid så lett å finne svar på. Men nå får du hjelp. De aller fleste synes det er kjekt å få noe en har laget selv, så hvor for ikke gjøre akkurat det? Det trenger ikke være store, ambisiøse prosjekter. Er det hjemmelaget, teller det liksom litt mer enn en liten kjøpt ting. Det som er ekstra stas, er at noen har laget noe spesielt nettopp til deg. Brukt tid på å tenkte ut noe, planlegge og lage ferdig. Det andre som er spesielt stas, er å bruke tid på å lage noe til nettopp en du vil glede litt ekstra.

Her kommer tipsene – noe av dette er veldig kjapt gjort, noe tar litt lenger tid :

Sying:

Hva med å så et forkle? Du kan for eksempel lage det i et fint stoff som passer ekstra godt til jul, sånn farge- eller motivmessig - eller et voksdukstoff. Du kan sy det dobbelt – så har du to forkler i ett:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/

Du kan lage denne veska som Thale har i et vanlig stoff, eller som her – i voksduk.

Denne vesken kan du lage i voksduk, eller du kan lage den som et vanlig handlenett i f eks bomullsstoff: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/08/sy-vesker-av-voksduk/

Lag en kul pute av filleryer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/07/14/klar-for-stranden-med-strandbag-av-fillerye/

Håndklegenser er en jul gave:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/08/18/sy-deg-en-handklegenser/

Sy en vimpelrekke – enten spesielt tilpasset julen, som her, eller en som passe godt til hagefest til sommeren, eller til bursdag. Eller rett og slett bare av av favorittstoffer som kan henge hvor som helst hele året.

 Kjekt arbeid for juleverksted – vimpler: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/04/10/sommerstemning-med-voksduk-vimpler/

Du kan også lage fine julevimpler av gamle julekort du har spart på.Eller gammelt julepapir som du kan stive opp med litt papp i modten, og lime papir på begge sider.

Genser eller kjole. Du syr lett begge deler. Denne som Lykke har på seg er laget i jersey-ribb.

Eller hva med en genser/kjole? Denne er veldig enkel – og tar ikke lang tid:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/22/sy-superenkel-kjole-eller-genser/

Sy puter av gamle skjorter eller myke gensere:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/puter-av-fine-skjorte-og-myke-genser/

Strikking:

 Du kan strikke et trekk til kaffe- eller te-kjelen. Kanskje du kan velge en farge som funker ekstra bra til jul – så får de et juletrekk de kan ta fram hvert år – og tenke på deg som ga det: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/

Eller du kan strikke en kort-kort poncho som holder skuldrene og halsen varm. Dess tjukkere garn du velger, dess fortere går det: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/

Strikk et skjerf: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/28/strikk-til-en-som-fryser-og-gruer-seg-til-jul/

Julegave til neon som er ofte ute på tur – eller bare en tur i hagen: Strikk et sitteunderlag: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/

Hekling:

Kul gave – går fort med tjukk heklenål og tjukke stoffstrimler. Du kan til og med lage den av gamle stoffer som har en affektsjonsverdi for deg eller den du skal gi den til.

Finn fram gamle klær/dynetrekk/stoffer osv, klipp dem opp i remser og hekle matte av dem: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/fillematte-av-gamle-gensere/

Hekleteppe – fin julegave. Husk det trenger ikke være så stort, og du kan til og med hekle på det senere.

Dette tar litt lenger tid:

Hekle teppe av restegarn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/22/hekle-teppe-av-restegarn/

Perling:

Kanskje armbånd kan være noe? http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/litt-vintage-litt-arv-litt-nytt-armband-2/

Annet:

Hva med en knaggrekke? Her har du et par forskjellige tips:

Lag knagger av favorittboka di eller favorittboka til en venn: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/01/lag-knagg-av-favorittboka-di/

Eller lag knaggrekke av rekve: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/27/finn-knaggrekken-i-fjaera/

Sy et pledd sånn som Per sitter på her, av gamle pelser. Finfin gjenbruk og finfin gave.

 Bra gjenbruk: sy pledd av gamle pelser:

Til noen som liker å henge klærne fint – mormors kledde kleshengere: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/03/30/mormors-kledde-kleshengere/

Ikke lyst å lage noe av de foreslåtte tingene? Bla deg igjennom Håndarbeiden og finn deg noe annet å lage:)

Lykke til!

Janne

Røde julehjerter, sydd av skinn.

Mer skinn. Jeg har en hangup på skinn om dagen. Gamle, utdaaterte skinnplagg fra byens bruktbutikker kan få nytt liv som så mye annet.

Jeg fant et julerødt skinnskjørt på Fretex og plukket det med meg, selv om skjørtet er temmelig ubrukelig som skjørt. Men skinnet er fint – og jeg får mye skinn for de 148 kronene dette skjørtet koster.

Utgangspunktet: Et skjørt, en pepperkakeform, litt bånd.

Jeg vil lage noen julehjerter av det røde skinnet.

Pepperkakeformer er gode til mer enn pepperkakedeig. De er bra til å forme mye annet og. Jeg valgte meg hjerter, men en strjerne eller et juletre kunne også vært fint.

Slik gjør du:

Legg skinnet flatt, legg pepperkakeformen på skinnet og strek rundt med en blyant. Enklest på den ru siden. Klipp ut to hjerter og sy de sammen. Velg den ru eller glatte siden ut, etter hva du synes blir fintest.

Husk å sy fast en snor, kanskje med en perle på eller noe annet pynt. Bruk skinn-nål i maskinen, så går det lekende lett.

Klipp kantene jevne etterpå. Ferdig!

Klipp hjertene etter pepperkakeformen.

Fin pynt, fine gaver, spør du meg.

Heng hjertene på ei grein, eller på juletreet når den tid kommer.

Hva er dine beste julepynt-tips?

Send oss et bilde og noen ord om hva du liker å lage, til handarbeiden@aftenbladet.no

Anja

Flere skinntips:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/15/et-roverkjop-nesten-for-godt-til-a-vaere-sant/

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/06/01/toffe-skinnputer-gjett-hva-de-var-for/

Vakker og superenkel julekalender. Her er det strekt opp et fint, og litt kraftig lampeskjermbånd i døråpningen, og så er det hengt kalendergaver i båndet – festet med en nål per gave. Enkelt og veldig fint.

Fristen for adventskalender er selvsagt i dag,  men ligger kalendergavene fortsatt halvinnpakket – uten et sted å henge? Her er bilder av noen enkle varianter som fortsatt kan redde kalenderpresentasjonen.

Samme som over. Tone Iren sin julekalender henger mellom stua og kjøkkenet.

Julekalender på en grein. Her er det festet lekedyr som skaper fin stemning på toppen. Gavene er festet i tau som er surret rundt greina. Faksimile: barnogbo.no.

Denne julekalenderen har Oddrun laget på en tre fra Ikea. Dette er en ferdigsydd gardinlengde – finnes i to fargevarianter. Kan henge litt fritt, eller du kan spenne opp og feste det både oppe og nede, slik at det henger stramt og glatt på veggen.

Julekalender på en snor. Gavene er pakket i gråpapir, og har fått en fint rødt og hvitt bånd rundt seg. Så er de feste med klesklyper. Faksimile: eliwie.wordpress.no.

Pakker på et hjemmesnekret tre. En stående fjøl, og fire på tvers. Til sammen danner fjølene et tre. Her er det gavepapiret/gaveposene som gjør treet fint. Faksimile iensving.bloggpost.no.

Julelyktene kan du enkelt lage selv, med strie, stoff og bånd, litt tyll og en knapp.

Nå er det ikke akkurat mangel på lykter og telysholdere i byens butikker, men uansett: Det er stas å lage dem selv. Er det noe vi ikke får nok av i den mørkeste tiden, så er det levende lys!

Dette trenger du:

Noen tomme syltetøyglass, norgesglass eller andre glass i ulike størrelser og fasonger.

Bånd, garn, strie, stoff, merker, knapper, skinnsnorer, garn eller tau.

Tomme glass, snart fyllt med lys.

Jeg fant noen glass i kjeller og i skap og tenkte jeg ville lage noen stemningsfulle julelysestaker av dem.

I tvil om årstiden? Skrv det opp!

Juleglass: Jeg hadde noen enkle, små telysglass. Og på en hobbybutikk fant jeg bokstaver (egentlig til å stryke på tøy). Litt lim, og de var plutselig blitt skikkelige julelysestaker.

En mulig adventsstake også dette, hvis du bytter ut bokstavene med 1-2-3-4.

Garn og heklede brikker gjør susen på disse lyktene.

Alt trenger ikke være rødt, selv om det er jul. Brunt ullgarn og og litt i sølv, er surret rundt glasset. Superenkelt og gjort i en fei.

De heklede brikkene bant jeg fast med en skinnsnor.

Mulighetene er rett og slett uendelige her.

Et stort glass, men en knapp i en snor og et lite glass med en snøkrystall.

Noen gjør seg litt mer flid enn disse raske løsningene jeg valgte i dag.

Min venninne Elisabeth har heklet en superfin lykt, tredd utenpå et gammelt syltetøyglass.

Litt grove, heklede lykter. Disse har Elisabeth laget.

Nina, en av Håndarbeidens lesere har sendt oss denne nydelige heklede lykten.

Nina har heklet denne nydelige lykten.

Oppskrifter på heklede lykter kan du enkelt finne på nettet.

Men husk for all del å lage lyktene dine brannsikre. Levende lys kan være brannfeller. Ikke la dine lykter være det.

Har du noen fine juleoppskrifter du vil dele med andre, send en mail til handarbeiden@aftenbladet.no

Vi gir deg juleinspirasjon og gavetips på Aftenbladet.no og på Aftenbladets Facebook-side og på Instagram i hele desember. Det er koselig om du vil følge oss – og komme med dine bidrag.

Anja

Heng en liten nisse på kransen.

En krans på døren høren julen til. Som adventsstjernen i vinduet, på en måte.

Jeg spurte min gode kollega Taral Aano om hva betydningen av kransen som symbol er.

Ingen ende

Her er Tarald sin forklaring: «Kransen er eldgammel som symbol, og er ofte laget i eviggrønne materialer (som olympiernes seierskrans i laurbær – Julius Cæsars osv). Dette er altså en skikk som er tatt opp i ulike tradisjoner, kulturer og religioner, og tilpasset dem. I kristen/vestlig sammenheng brukes kransen både i gravferder og særlig advent/jul. Da er det kraften fra det eviggrønne (udødelige) som står sentralt, samt det sirkulære (ingen slutt) som har mest symbolkraft i seg. Selve adventskransen startet som egen krans (og fire lys) i Tyskland (som mange av våre juleskikker).»

Det sirkulære, altså, det som ikke tar slutt. Mine julekranser her er ikke eviggrønne, men de er laget av greier og kvister. Du kan så klart lage en grønn krans av bar eller kristtorn også.

Dette trenger du:

Greiner eller kvister

Ståltråd

Pynt av eget ønske

Denne kransen bant jeg av tynne kvister. Nisser og julekuler henger på.

Kranser kan være koselige inne også. Denne her, pyntet med en hjertelys-slynge, henger i stua.

En lyslenke med røde hjerter er surret rundt kransen.

Slik gjør du:

Plukket greiner, av litt ulik tykkelse og lengde. Hvis de er litt stive, kan du legge dem i bløt i badekaret eller en bøtte for å mykne dem. Da blir de lettere å forme.

Tvinn greinene til en krans og fest de sammen med ståltråd. At mine kranser ikke blir helt sirkulære, mener jeg er litt av sjarmen.

Dekorer kransen din med det du har for hånden; lyslenker, juletrepynt, bånd eller hva annet du måtte finne eller ha for hånden.

Denne grønne, frodige kransen henger ved en dør i mitt nabolag.

Vintergrønn, vital krans.

Det er koselig å se på kransene på børene og i butikkvinduene, synes jeg. Og det er utrolig mange varianter.

En meterstor krans pynter vinduet på en blomsterbutikk på Våland.

Hvis du vil ha et sirkelrundt utgangspunkt for kransen din, eller har dårlig tilgang på kvister og greiner, finnes det fullt av kranser i hobbybutikkene. Disse kan du pynte og style som du vil.

I hobbybutikker kan du kjøpe fine kranser, som du kan bruke som de er eller style etter eget ønske.

Kransene er rett og slett overalt om dagen. Så da er det kanskje på tide å få en opp på din dør.

Konglekrans til salgs i byens julegater.

Kongler er visst det helt store denne julen. De kan du gå ut i skogen for å plukke, eller kjøpe hos blomsterbutikker og garnerier, hvis du heller vil det.

Kos deg med kransen din!

Anja

Rutete stofflokk med hjertebånd gjør et glass med julegodt til en fin gave.

Dette er et enkelt og koselig lite julegavetips.

Sy et sofflokk til et glass – og fyll glasset med det du måtte ha av julegodt. Og vips har du en deilig liten gave.

Det er hyggelig å få noe hjemmelaget og her kan du gi dobbelt opp. Både hjemmelaget innhold og hjemmelaget innbakning.

Kanskje har du noen glass med ditt eget syltetøy fra bærhøsten, litt likør på et glass, karameller eller småkaker? Fyll glassene og sy et stofflokk, så kan du gå nabolaget eller venneflokken rundt med en hyggelig julehilsen.

Ekstra julete med en liten "God jul"-lapp.

Dette trenger du:

Tomme glass med lokk.

Stoff av ulikt slag.

Bånd som passer til stoffet.

Strømpestrikk.

Noe å fylle glassene med.

Julete hjertestoff gjør susen på et glass kirsebærsyltetøy.

Slik gjør du:

Klipp en stoffsirkel 3-5 cm større enn lokket.

Sy strikken fast på vrangen, i en sirkel litt større enn selve lokket. Husk strikken skal rundt lokket.

Det er ganske greit å sy strikken på med sikk-sakk på symaskinen, men du må strekke strikken når du syr. Altså hold den stramt og dra mens du syr framover. Litt klønete å forklare, men enklere i praksis enn det høres ut. Bare prøv!

Sy en pyntesøm eller et bånd rundt kanten, så er det bare å tre stofflokket over lokket.

Disse lokkene trenger litt pynt for å bli fine smågaver.

Dette er en fin måte å bruke stoffrester på. Du kan selvsagt kjøpe stoff med julemotiver nå til jul, men jeg synes det holder lenge med litt ruter, hjerter eller bare noe enkel ensfarget lin.

Ruter, hjerter, lin, med duskebånd, julebånd, hjertebånd eller en pyntesøm.

Bare en ting er vanskelig med dette prosjektet; å få de gamle etikettene av glassene. Hvorfor i all verden må klisterlappene sitte så godt fast? Kokende vann, en runde i oppvaskmaskinen, skrubbing og skraping er ikke alltid nok.

Har du et godt tips til fjerning av etiketter på syltetøyglass, hører vi gjerne fra deg. Send dine tips til handarbeiden@aftenbladet.no

Her på Håndarbeiden finner du masse enkle tips til gaver og julestemning.

Kos deg i førjulstida!

Anja

Her er andre enkle prosjekter du faktisk kan rekke før jul:

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/24/skinn-til-hjerter/#.Uqcj4yflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/15/lei-av-sol-sy-et-forkle/#.UqckEyflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/13/strikk-varmetrekk-til-kaffikjelen/#.UqckLCflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/01/aldri-mer-en-kald-skulder/#.UqckSSflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/06/bind-deg-en-julekrans/#.UqcjqSflByw

http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/09/29/kald-pa-rumpa-strikk-et-sitteunderlag/#.UqckayflByw

Gamle sko blir nye med fjærpryd.

Det er så mye å ønske seg i desember at det ikke alltid blir plass tl nye fest- og selskapssko på ønskelisten og i budsjettet.

Da kan litt knallhard styling av noen gamle sko gjøre susen.

Perfekt match

Gjenbruk, billig og helt personlig og kanskje til og med spesialtilpasset ditt antrekk. Ingen har like dine sko på nyttårsfesten hvis du går for noen av disse stylingtipsene – eller finner på noe som passer deg enda bedre.

Gamle, litt trøtte sko. Kan noe gjøres?

På et raid i mitt skoskap fant jeg raskt noen par som kunne trenge en liten boost.

Dette trenger du:

Et par sko med potensiale

Lim

Maling

Fjær

Knapper

Perler

Paljette

Eller annet stæsj å pynte skoene med.

Lim perler eller paljetter av forskjellig slag på skoene.

En enkel vri er å lime pynt på skoene. Det kan du gjøre med nesten hva som helst. Men pass på å ha et solid lim. Det må være sterkt og fleksibelt for å tåle bevegelse. Les på lim-tuben hva som kan funke.

Kan litt maling friske opp gamle sko?

Sko kan males både over og under. Skomaling til skinn er å få kjøpt, i skobutikker, gjerne.

Mal sålen

Jeg tenkte jeg ville frekke skoene mine litt til med å male sålen. Diskret styling, ikke for påtrengene, men gøy, synes jeg.

Røde sko med grønn såle. Mer julete blir det ikke!

De røde lakkskoene har fått grønn slåle. På sko med høye hæler er slålen godt synlig, både når du går, danser eller sitter og dingler med beina.

Jeg malte sålen ned til tråkkflaten. (Tenkte det var tryggest for å unngå å smitte malingen over og få grønne gulv…)

Hælen og sålen fikk et par strøk med kobbermaling. Passe glam, passe diskret.

Hæler av harde materialer kan lett males.

Disse svarte, litt pjuske skolettene kom seg betraktelig med et par strøk kobbermaling på hælen og sålen.

Kobber er nemlig fargen i foret på disse, så da passer det jo ekstra bra med årets glamorøse trendfarge godt synlig.

De festligste skoene kan du pynte med fjær. Hælen og slålen er malt blå.

Skal du virkelig svinge deg, kan noen fjonge fjær på skoene gjøre susen. Fjær finner du i en hobbybutikk, hvis du ikke har noen liggende fra fastelaven. Velg fjær i en eller flere farger, kanskje etter fargene i antrekket du skal bruke skolene til? Lim fjærene på, så mange du vil, der du vil.

Jeg gikk for fjær i blåtoner og malte hæl og såle på disse gamle favorittskoene mørkeblå.

Tiere, ikke tusenlapper

Dagens tips, altså: Kjøp glassperler, paljetter, nagler, snorer og lisser for noen tiere og fresh opp litt slitne sko, hvis du vil ha sko som ingen andre, uten at det koster deg skjorta.

Anja

Flere DIY-tips i julestria finner du her:

Lykter: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/03/lys-i-morke-sorger-du-for-selv/

Flere raske, fine gaveideer: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/19/dette-rekker-du-a-sy-til-jul/

En litt gråsprengt nisse med skjegg av en skinnfell-bit.

Snart må nissen være på vei, men hva hvis du ikke kan finne skjegget? Et kjent problem, vil jeg påstå. Nissemasker og nisseklær er aldri der du trodde de skulle være. De ble gjerne pakket unna i alt julekaoet i fjor. Og av en eller annen grunn kommer man gjerne ikke på å lete etter disse nødvendige juleeffektene før rett før nisssen skal banke på døra.

Dagens øvelse er altså denne: Kan man lage et nogenlunde troverdig nisseskjegg med det som finnes i huset?

En bit av en skinnfell, en gammel mopp, noen hvite vaskekluter. Kan dette bli skjegg?

Dette var det jeg fant av nisseskjeggmateriale:

- En liten bit av en grå skinnfell

- En gammel mopp

- Noen hvite vaskekluter

Skinnfellen først: Klipp ut en passende skjeggfasong. Utfordringen er å få klippe åpning til munnen på rett sted. Det er ikke så bredt mellom nesen og munnen, nemlig. Prøv deg fram.

Sy på en strikk i «spissene» og fest den så stramt at skjegget sitter fast.

Skinn klippet i skjeggfasong.

Det er opp til deg å vurdere hvor seriøs din nisse skal være. Hvis det er en tøysete nisse du venter på besøk, kan den gamle moppen gjøre nytten som skjegg.

Moppen: Klipp moppen i to på tvers, klipp skjeggfasong og sy de to delene sammen på midten. Fest på strikk som kan gå over ørene og bak hodet. (En mopp fungerer også utmerket som dommerparykk, men det er en annen historie.)

Fra mopp til nisseskjegg.

Ok; disse skjeggene er ikke for pertentlige nisser. Her snakker vi mer gråsprengte og litt smålurvete nisser, som du skjønner.

Hvis din nisse skal være hakket mer strøken, kan noen nye hvite vaskekluter gjøre nytten.

Blid nisse med rent og pent og glatt skjegg – av noen vaskekluter.

 Vaskeklutene: Tre billige vaskekluter fikk nisseskjegg-fasong. Sy en søm rundt kanten og fest strikk bak ørene. Fiks klar for snille barn!

Nissemasker av plast kan være skumle for små barn. Jeg tror ikke det er så skummelt å få besøk av en nisse med skjegg av en mopp:)

How, how!

Anja

Du trenger ikke ekstra fint papir for å lage en personlig pakke. Ta gråpapir eller annet papir, og sy dem inn på maskinen. Bruk sikksakksøm.

Har du flere pakker igjen – og mangler fint innpakningspapir? Bruk gråpapir og sy inn julegavene. Det går fort som bare…

Klipp til to like store papirstykker,legg dem oppå hverandre og sy. Sy først tre sider sammen. Så legger du gaven inni og syr igjen den fjerde siden. Huskl å beregne litt ekstra papir så du slipper å sy fast gaven, og slik at du faktisk klarer å manøvrere på symaskinen.

Pass på at du ikke syr for langt ute – eller halvveis utenfor, for da blir det mindre hold i sømmen – den rakner fortere.

Bruker du gråpapir, kan du veksle med fargen på tråden. Her har jeg brukt rød tråd, for det var fint sammen med til og fra-lappen.

Du trenger ikke merkelapper. Skriv gjerne rett på pakken. Ser det kjedelig ut, kan du lime på et glansbilde eller noe. Det skal ikke se for sirlig ut. Du trenger for eksempel ikke renklippe kantene.

Pynt gjerne med en glitterremse som her.

Det er fint å variere innpakningen litt.

Det ser nesten ut som en samling brevpakker. Lim på det du måtte ha for hånden. Rosetter, glansbilder, foto eller sett på en furukvist.

Og mangler du til og fra-lapper, kan du klippe opp en gammel voksduk som her.

Lykke til – og god jul!

Janne

Lag armbånd selv. Miks gamle perler og skatter med nye.

Noe hjemmelaget – noe kjøpt. Kombiner dem gjerne. Det forrerste her er fra Isabel Marant for H&M-kolleksjonen nå i november. Et slikt lager du kjapt selv også.

Dette trenger du:

Strikk og lim: Jeg har stort sett brukt en blank strikk- gjerne 0.8 mm tjukk, da er den ekstra sterk. Den går også gjennom de aller fleste perler.

Strikk og lim. Et must når du skal lage smykker og armbånd. Disse er kjøpt på Perlehuset.

Men du kan selvsagt velge forskjellige farger på strikken også:

Her er det brukt brun strikk. Det ene armbåndet har en lang gullfarget metall"perle", det andre har en en liten bruk plastperle. Det er brukt "stoppere" som en del av pynten på armbåndene. De har selvsagt også den funksjonen at de fester strikken.

Perler: Perler, stener i infatning (se bildene), sølvkuler ( bildene under), plastperler eller alt mulig som kan tres på en strikk, sen, snor, skinnreim. Det er smartest å bruke strikk, for da trenger du ikke lås. Ellers kan du selvsagt bruke hva som helst.

Det kan være perler fra da du var liten, bra ungene dine sine skrin, fralekebutikker, perlehus, hobbybutikker osv.

Dette armbåndet har mor laget. Hun har brukt ekte sølvkuler fra Sliperiet i Stavanger. De finnes i mange forskjellige størrelser, og er selvsagt litt dyrere enn kuler med sølvfarge, men mer varige. De kan jo også kombineres med andre perler. Pynten her er et gammelt katolsk Maria-anheng som jeg har kjøpt på Ebay.com.

På det underste armbåndet her, har mor brukt litt andre sølvkuler og sølvfarga perler enn de runde sølvperlene.

Jeg har likt indianere siden jeg var liten. Holdt alltid med dem. Jeg liker Madonnaer også, så jeg ga mor et indianerhode og en Madonna som hun skulle henge på mine armbånd. Eller er det bare de runde sølvkulene fra Sliperiet i Stavanger. Indianere og Madonnaen er Ebay-kjøp.

Anheng: Finn fram egne, gamle anheng, eller ting du liker, som du kan henge på armbåndene/smykkene.  Mindre anheng om du skal ha dem på armbånd, og større anheng om du skal ha dem på smykker/kjeder.

Her er et knippe anheng jeg har kjøpt på Ebay, Perlehuset (for noen år siden) eller fått i gave. Noen av dem har jeg en lås på, slik at jeg kan hekte dem av og på forskjellige armbånd/smykker.

 Slik gjør du:

Klipp strikken en del for lang – slik at du har nok å holde i, og nok til å kunne knytte knute til slutt – uten å miste hele stasen – slik at du må tre alt på nytt.

Husk lang nok strikk!

Tre på. Det kan være lurt å lage en slags plan for hva du vil ha på. Legg perlene utover, og sett sammen farger og former du liker. Knytt den første perlen fast – slik at perlene ikke triller av. Se bildet under.

Knytt dobbel knute rundt den første perlen. Så slipper perlene å trille av mens du trer.

Bland gammelt og nytt. Her er brukt bittesmå sølvfargede perler. Ikke ekte sølvkuler. Men den lille, antikke medaljongen er en gammel skatt.

Når du er ferdig å tre, knytter du en dobbel knute. Stram til – men ikke så mye at armbåndet/smykket strammer seg/krøller seg, liksom.

Knytt en dobbel knute når du er ferdig å tre. Planlegg det slik at en litt større perle ligger ved siden av knuten, så kan du stappe knuten inni der til slutt.

Perlene skal ha bittelitt rom å begeve seg på – men ikke slik at det blir gliper. Bare slik at det henger fritt og fint rundt armen eller halsen.

Så dytter du en lite dråpe lim inn i knuten – da holder den. Så må du la limen tørke ordentlig – gjerne noen timer, slik at den ikke limer seg fast i perlene.

Når limen er ordentlig tørr, dytter du knuten inn i en perle som har stort nok hull til å skjule knuten. Smart? Så ser ingen noe til hele knuten. Planlegg derfor slik at du starter eller slutter med en slik perle.

Vips – så er smykket eller armbåndet klar for bruk.

Her er noen andre eksempler på ting du kan lage. F eks kan du bruke vakre bånd. Som på bildet under her.

Finn deg noen passe brede bånd, og heng et gammelt anheng, en sten eller en perle på. Disse har jeg kjøpt i New York, men du kan like gjerne lage dem selv. Det er ikke strekk i den, så da må du sette på lås.

Jeg plukker alltid med meg små, annerledes anheng, perler osv på merkeder eller bruktbutikker. De kan alltid brukes til noe. Neon har havnet som anheng her, andre blir pynt på armbånd. Det lille oransje peace-merket som henger på en kjetting er kjøpt på So Sophie.

Gamle indianske mynter, madonnaer, katter og kuler. Alt kan bli til smykker.

Alt kan brukes. Disse to smykkene er fra Mormor og Mio (gamle Harry Camping). De er en del av en Maskepiken-kolleksjon. Det ene har grønt kjede (slik lenke som ofte holder fast proppen i vasken) det andre har røft. Får du ikek tak i slike kjeder, lager du et kjede av bittestmå perler -som finne si alle mulige farger. Et dukkehode i et rødt plasteple og et bilde av ei cowgirl. Personlig og fint. Bruk fantasien – og lag ditt eget.

Slik ser køntrismykket ut på nært hold. Fra Maskepiken (Mormor og Mio).

Lykke til!

Janne

Her er andre Håndarbeiden-tips:

Pynt opp de gamle skoene dine: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/12/17/sko-deg-til-fest/#.UscV1CeNvzg

Sy moteplaggene selv: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/06/sy-moteplaggene-selv/#.UscX3ieNvzg

Strikk deg pulsvaremere:  http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/11/03/hold-pulsen-varm/#.UscYKSeNvzg

Mor syr pledd ev gamle pelser: http://blogg.aftenbladet.no/handarbeiden/2013/10/20/mor-lager-pledd-av-gamle-pelser/#.UscYhieNvzg